Start med å tenke gjennom hva du selv liker å høre og se. Skriv ned tre programmer du vender tilbake til, og forsøk å beskrive hvorfor, uten å bruke ord som bra eller morsom. Slike notater blir et godt utgangspunkt når du skal definere en egen programidentitet, fordi de tvinger deg til å være konkret om tone, tempo og språk.
Sett av faste skrivetider i uken, gjerne korte. Femti minutter flere ganger i uka gir mer enn én lang økt, fordi manus trenger å hvile mellom hver revisjon. Når du kommer tilbake til teksten dagen etter, hører du lettere hvor setningene er for lange eller hvor poenget drukner i bisetninger.
Finn en rolig plass der du kan lese høyt uten å bli forstyrret. Mange oppdager først når de snakker at manuset ikke fungerer for øret. Ta gjerne opp lyd på mobilen, og hør den gjennom uten å se på teksten. Det er en enkel metode som vi bruker i flere av modulene, og den blir lettere jo oftere du gjør den.
Ha et enkelt dokument der du samler navn, farger, ord du vil bruke og ord du vil unngå. Det blir et levende arbeidsark som følger deg gjennom modulene, og som gjør det enklere å holde profilen konsekvent. Du trenger ikke dyre verktøy, et vanlig tekstdokument og noen fargeprøver er nok.
Til slutt: bestem deg for å vise frem det du lager, selv når det ikke er ferdig. Gruppeøvelsene fungerer best når alle legger frem utkast og tåler kommentarer. Tilbakemelding er et arbeidsredskap, ikke en dom, og du får like mye ut av å kommentere andres tekster som av å få svar på dine egne.