Hvorfor fagordene skaper rot
I en øvingsgruppe hører jeg ofte at noen snakker om en rubrikk, mens en annen mener et enkelt innslag, og en tredje tenker på arbeidstittelen på manuset. Samtalen går i ring fordi ordene brukes om hverandre. Det virker som en bagatell, men det koster tid, særlig når navnene skal vedtas og skrives inn i en felles stilguide.
Derfor starter jeg navngivingsøvelsene med en kort ordliste. Når alle forstår det samme med de samme ordene, blir tilbakemeldingen skarpere. Du kan si at navnet på rubrikken er for langt, uten at noen lurer på om du snakker om et enkeltinnslag eller hele serien.
I denne artikkelen går jeg gjennom tre begreper fra faget og viser hvordan de henger sammen. Det er siste del i vår gjennomgang av navngiving av innslag, og den handler om språket vi bruker når vi navngir, ikke om selve idéene til navn.
Rubrikk: det som kommer igjen
En rubrikk er en fast spalte i programmet, noe som vender tilbake sending etter sending med samme navn og samme funksjon. Tenk på en fast stund for lytterspørsmål eller en kort oppsummering av dagen. Poenget er gjenkjenning: seeren eller lytteren skal vite hva som kommer når navnet sies.
Navnet på en rubrikk bør derfor være stabilt. Endrer du det hver uke, mister du nettopp den gjenkjenningen som er hele hensikten. I kursets øvelser ber jeg deltakerne skrive én setning som forklarer hva rubrikken gjør for lytteren. Klarer du ikke det, er rubrikken sannsynligvis ikke ferdig tenkt.
Et godt rubrikknavn er kort nok til å sies i én pust og tydelig nok til å forstås uten forklaring. Det trenger ikke være oppfinnsomt. Et rett frem navn som alltid brukes likt, vinner ofte over et smart navn som ingen husker eksakt.
- Rubrikken har fast navn og fast plass
- Navnet skal kunne sies i én pust
- Én setning skal forklare hva den gjør for lytteren
Innslag: det som skjer én gang
Et innslag er ett enkelt stykke i en sending: en samtale, en reportasje, en kort faktadel. Et innslag kan høre til en rubrikk, men det kan også stå alene. Det har gjerne en egen tittel som beskriver innholdet akkurat denne gangen.
Forskjellen er viktig for navngivingen. Rubrikken har et navn som består, mens innslaget har en tittel som skifter. Blander du dem, ender du med rubrikker som endrer seg hele tiden, eller innslag som alle heter det samme og ikke kan skilles fra hverandre i en kjøreplan.
I gruppeøvelsene lar jeg deltakerne skrive en kjøreplan for et fiktivt studioprogram og merke hver linje som enten rubrikk eller innslag. Det er overraskende hvor mange som ser sin egen forvirring først når de må velge. Etterpå går navnene lettere, fordi man vet hva slags navn man leter etter.
Arbeidstittel: navnet som ikke skal sendes
En arbeidstittel er et midlertidig navn brukt internt mens noe utvikles. Den er ikke ment for publikum. Mange rubrikker og innslag starter som en arbeidstittel som bare er en kort beskrivelse, og det er helt greit så lenge alle vet at den er foreløpig.
Faren oppstår når arbeidstittelen blir hengende. Den sniker seg inn i grafikk, manus og kjøreplaner, og plutselig er et halvferdig navn blitt det offisielle. Jeg anbefaler å sette en frist for når arbeidstittelen skal erstattes, og å notere den avgjørelsen i stilguiden.
Når du skal velge det endelige navnet, ser du først på hva arbeidstittelen forsøkte å si. Ofte ligger kjernen der allerede. Poler den, kutt det som er overflødig, og test den høyt for en annen i gruppen. Hvis personen forstår hva det handler om uten forklaring, har du trolig et navn som kan brukes.
- Arbeidstittelen er intern og midlertidig
- Sett en frist for når den skal erstattes
- Test det endelige navnet høyt for noen andre
Slik bruker du ordene i en stilguide
Når begrepene er på plass, kan de brukes aktivt i stilguiden din. Lag en egen liten ordliste øverst, med én linje per begrep, slik at alle som jobber med programmet bruker ordene likt. Det høres kjedelig ut, men det sparer mange misforståelser senere.
Under hvert rubrikknavn kan du notere hvordan det skal skrives, hvilken stor og liten bokstav som gjelder, og om det skal stå med anførselstegn i sendingens tekster. Under innslag noterer du hvordan titler bygges opp, for eksempel at de beskriver innholdet og er under en viss lengde.
Ordlisten er også nyttig når du tilpasser innhold til digitale kanaler. Et innslag som klippes ned til en kort versjon beholder sin tittel eller får en variant, mens rubrikknavnet følger med uendret. Da holder profilen seg selv om formatet endres, og det er jo hele poenget med å ha faste navn.
En liten øvelse du kan gjøre selv
Tenk deg et studioprogram på en halv time og skriv ned fem deler du ser for deg i sendingen. Merk hver del som rubrikk eller innslag. Gi rubrikkene faste navn og innslagene hver sin tittel som beskriver innholdet. Legg til en arbeidstittel for ett nytt element du vil utvikle.
Les deretter gjennom listen høyt, som om du var programleder. Stopper du opp på et navn, er det som regel for langt eller uklart. Skriv det om og les på nytt. Gjenta til alt kan sies uten å snuble.
Be til slutt en annen lese listen uten forklaring og fortelle hva hver del handler om. Det er den ærligste testen. Treffer personen, fungerer navnene. Bommer hun, vet du hvilke du må jobbe videre med, og du har fått øvd på akkurat det kurset handler om.
- Skriv fem deler og merk dem som rubrikk eller innslag
- Les listen høyt og noter hvor du snubler
- La en annen gjette hva hver del handler om
Tre ord, tre ulike jobber: rubrikken er det faste, innslaget er det enkelte, og arbeidstittelen er det foreløpige. Når du holder dem fra hverandre, blir navngivingen lettere, kjøreplanene ryddigere og stilguiden mer brukbar. Det krever ingen spesiell kreativitet, bare at du bruker ordene nøyaktig og er konsekvent. Prøv øvelsen over med ditt eget fiktive program, og se hvor raskt rotet i navnene forsvinner.
